«..men det er egentlig ikke å vinne det handler om for meg.» stod det på bloggen til Allan Hovda før Norseman. Jeg tror ham på at det ikke handlet om å vinne, selv om han vant.
Jeg har ingen mulighet til å vinne. Har alt for mange unnskyldninger til det. Men på en måte vinner jeg i hvert løp. Da jeg stod på Munkholmen i fjor som debutant var jeg allerede ferdig med to tredjedeler av Trondheim Triatlon.
Jeg hadde meldt meg på, jeg hadde trent, og jeg stilte til start. Allerede der hadde jeg gjort meg fortjent til å være fornøyd..
Trent. Ja, jeg har trent. Men ikke et minutt på rulle eller tredemølle. Heller ikke noe periodisering eller intervalløkter. Ikke det at jeg ikke har tro på det, men jeg syns ikke det er noe særlig gøy.
Jeg har løpt på tredemølle tidligere. Det gjorde jeg tre ganger i uka i 10 uker for 6 år siden. Det var sammen med 25 andre småfeite førtiåringer. Det ble avisoppslag av det: 4 minutter trening er nok. http://www.dn.no/dnaktiv/2010/10/21/4-minutter-hard-trening-er-nok/
En kritiker til den studien sa at: «Når en først har tatt på seg treningstøy så kan en vel like godt trene 4x4min». Det var da jeg forstod at han aldri hadde vært utrent. Han visste ikke hvor vondt det er å trene som utrent. Mye av min motivasjon for å trene nå er å være i så god form at jeg slipper det vonde.
Den minst vonde etappen er svømmingen. Jeg har bare svømt et par år og det går ikke veldig fort; men jeg syns det er fint. Her er min metode for en fin svømmeopplevelse:
- Det er ikke noe å bekymre seg for om du ikke puster på hvert tredje armtak. Det er kanskje lettere å holde kursen, men det er så fort gjort å komme ut av kurs at du må korrigere litt hele tiden likevel. Om du puster på hvert andre, tredje eller fjerde tak har liten betydning.
- Ta en økt i saltvann der du ligger og kikker rolig ned i vannet. Pust rolig ut og Det er grønt, det kan være mørkt, det er salt, kaldt. Hensikten er å venne deg til å ha ansiktet ned i vannet. Løfter du hodet vil beina synke og bremse. Om du blir stresset vil det gå ut over rytmen.
- Jeg har tre følelsesnivåer når jeg svømmer: Grønt, gult og rødt.
- Det grønne er når jeg er rolig og har kontroll på pusten.
- Det gule er når jeg stresser. Det kan skyldes at jeg ikke fikk pustet på grunn av en bølge, fordi jeg så noe som jeg trodde var en fisk, en annen deltaker, og mye annet.
- Rødt er når det gule stresset ikke vil bort.
For å holde meg på grønt tenker jeg på ting som holder meg rolig og som er koselig å tenke på. Det er god tid til å tenke i vannet, ikke mye impulser fra omgivelsene som en får på sykling og løping. Om man ikke går inn for å være sosial så er man alene med vannet og lyden av egen pust store deler av svømmingen. Få det til å bli en god følelse.
Om det gule nivået kommer så er det første bud å få kontroll på pusten. Ikke mer tanke på pusting på hvert tredje tak; gjør akkurat det du vil. Ro ned takten og pust dypt.
Rødt er når det gule ikke kan kontrolleres. Legg deg over på rygg, få hjelp av en kajakk til du finner roen igjen. Husk at det er lov til å henge på en kajakk før du fortsetter.
Tipsene fant jeg her: http://www.triradar.com/training-advice/how-to-overcome-open-water-swimming-fear/
For løpingen og syklingen vil jeg anbefale å nyte utsikten. Det er en flott løype. Husk å smøre kjedet. Å sykle med en spurvehekk mellom beina øker ikke naturopplevelsen. Og om jeg hører kvitringen fra et usmurt kjede: da må jeg forbi deg – fort.
«Helt uten konkurranseinstinkt er jeg så klart ikke, men av en eller annen grunn har det aldri vært viktig for meg å vinne over andre. .. Det som virkelig betyr noe, er å nå de målene jeg setter for meg selv.» Haruki Murakami
Mine mål justeres underveis til startstreken. Og da er jeg jo ferdig med to tredjedeler allerede.. Jeg meldte meg på tidligere enn i fjor og jeg har trent mer og jeg stiller til start.
2 av 3 mål er allerede nådd.
God tur!