Posted by on 9. august 2016

Elida15

Elida i sving med den viktige jobben å tømme svømmebøyene for luft etter Trondheim triatlon 2015

Dette er første gang jeg har deltatt som funksjonær på triatlon. Jeg både gledet meg og hadde litt sommerfugler i magen, siden jeg ikke visste helt hva som ville møte meg. Oppmøte var på Ila skole på lørdagen, hvor vi alle fikk informasjon og bli litt kjent med folk. Etter lunsj ble vi delt inn i grupper med egne gruppesjefer, veldig oversiktlig. Jeg var i Hav- og løpegruppa, og vår gruppeleder tok oss først med til Ilsvika. Der satte vi opp en trapp ned til fjæra. Den var meget tung, og måtte bæres av 5 stykker. Guttene viste deretter muskler ved å kjempe med store steiner i fjæra. De lå visst der svømmerne skulle løpe bort til trappa, og måtte bort. Vi rullet så ut matter som deltakerne kunne løpe på slik at de ikke skadet føttene mot grusen. Jeg, en venninne og en trivelig mann var deretter med på å blåse opp svære bøyer til å ha på vannet, og satte opp telt på arenaen. Søndagen startet i fjæra. Vi hadde i oppgave å rense stranda for skarpe steiner og gjøre ankomsten til svømmerne så god som mulig. Vi sto en gjeng uti sjøen og plukket steiner fra bunnen og hygget oss, mens strandområdet fyltes opp med flere hundre mennesker. De ville nok ha med seg deltakernes ferd fra Munkholmen til Ilsvika, men jeg kunne ikke unngå å føle meg nøye studert der vi travet fram og tilbake, plukket, kastet og raket stein fra fjæra. Starten gikk noe forsinket, og folk ventet spent langs stranda. De fulgte den først fjerne grå stripen av svømmere, som sakte vokste ettersom svømmerne nærmet seg land. Da den første deltakeren kom i land, sto jeg plassert på post litt lengre opp i bakken for å lede de svimle svømmerne i riktig retning. Det hadde samlet seg mange folk nå for å heie fram de spreke deltakerne, som nettopp hadde svømt over 2 km i sjøen. Respekt! Etter at siste deltaker var heiet og ledet fram, kastet vi oss på syklene og syklet hjem for å lage niste i full fart. Deretter gikk ferden videre til neste post i Osloveien, langs løpeløypa. Vi ventet omlag 10 minutter før første løper kom i stor fart. Han så veldig sprek ut, og viste ingen antydning til nettopp å ha svømt over 2 km, deretter syklet 5 mil. Meget imponerende! Nestemann kom ikke langt bak. Vi heiet fram alle deltakerne, og stoppet biler slik at de kunne løpe fritt over veien. Vi opplevde at noen naboer i krysset der vi sto hadde samlet seg på verandaen. De spilte musikk og heiet fram løpere etterhvert som de dukket opp. En gjeng svenske ungdommer på sykkel stoppet også opp i krysset og joinet heiagjengen, så det ble riktig god stemning. Bare 2 km igjen nå! Heia heia!!! En løper hadde energi nok til å svare: - Det er ikke bare bare det! På tilbaketuren til Ilsvika plukket vi med oss skilt som skulle tilbake til basen. Jeg ble veldig overrasket over hvor mange deltakere som tok kontakt med oss på veien for å takke. Noen takket oss for et fint arrangement, noen ønsket oss en fin kveld videre, mens andre ganske enkelt sa: Takk! Vel framme i Ilsvika hjalp vi til med å tømme luft ut av bøyene. En latterfylt affære. Deretter spiste vi pølser og kake og tok bilder av oss selv. Å delta på dette arrangementet har for meg vært veldig veldig moro. Jeg har møtt mange interessante folk i alle aldersgrupper, hvor vi har hatt mulighet til å jobbe mot et felles mål. Jeg har gjennom denne opplevelsen følt en fin form for fellesskap. Når samler man ellers ukjente i alle generasjoner og gjør noe slikt sammen? Jeg ble overrasket over hvilken effekt vi hadde på deltakerne i konkurransen også. Jeg opplever i ettertid å ha hatt et større ansvar enn jeg der og da har tenkt over, og sitter igjen med en følelse av å ha bidratt til å gi trygge rammer. Organiseringen av arrangementet opplevde jeg det som usedvanlig ryddig og oversiktlig. Jeg visste hvem jeg skulle kontakte, hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle være, og hva jeg kunne bidra med. Vi fikk god mat begge dagene. Alle jeg møtte var åpne og engasjerte rundt de oppgavene som skulle gjøres, og ikke minst godt humør. Jeg fikk møte mange hyggelige og interessante mennesker, og flere hadde deltatt både som funksjonærer og deltagere før. Så jeg er kjempeinspirert til å delta på konkurransen selv en gang. Elida Olsen  
Posted in: Ukategorisert